Denne historien handler om en jeg møtte gjennom min jobb som musikkterapeut. Som så mange jeg møter, er dette en person med mange ressurser. Men som av ulike grunner har opplevd livet som så utfordrende at han har måttet søke hjelp. Etter en samtale hvor han forteller meg hva han IKKE trenger, spør jeg han. Hva er det du trenger da?
Hvordan starter vår historie?
Og når jeg skriver “vår”, er det helt bevisst. Fordi refleksjonen rundt denne sangteksten, er noe vi gjør “sammen”. Den har et utgangspunkt i noe konkret denne personen forteller meg om sitt liv. Samtidig er dette elementer jeg også har opplevd. Så å lage en sangtekst er og ut av en konkret opplevelse, anskueliggjøre noe allment.
Vil du lære meg å spille piano?
Han har hørt meg spille piano, og kommer bort til meg etter jeg er ferdig med å spille, og forteller meg at han synes det var så fint. Og at han alltid har hatt så lyst til å lære seg å spille piano selv. Vi avtaler å møtes litt senere på dagen for å samtale litt om hva vi to kan gjøre sammen.
For mange baller i luften?
Som jeg nevnte, er dette en person som har kunnskap om mye. Han er interessert i mye. Han er nysgjerrig, og vil gjerne prøve nye ting. Og alt det her er jo positive egenskaper. Han forteller ivrig om sine prosjekter, og det aner meg at han ganske har for mange baller i luften? Så kanskje ikke det å starte med enda en ting, å lære seg piano, er det rette? Etter en samtale blir vi enig om det.
Dette er våre arbeidstegninger
Hva trenger du? Litt om prosessen
Det å skrive en sangtekst fungerer ofte godt når man finner “bilder”. Når man ved bruk av metaforer greier å tydeliggjøre en på forhånd ofte uklar tanke. Bilde 2 viser ei elv. Hvis ei elv blir for bred, mister den fremdriften. Det kan til og med oppstå bakevjer. Det vil si at vannet begynner å flyte motsatt vei. Overført til vår sang. Har vi for mange prosjekter gående samtidig, risikerer vi å miste energien. Vi mister kraften, energien. Så bildet illustrerer hvordan energien må samles. Ved å snevre inn elva, vil det føre til mer kraft og fremdrift. Bildet 1 beskriver det at vi alle trenger å bety noe, for noen.
Gode råd, hva er det egentlig du trenger?
Min erfaring er at stort sett alle jeg møter vet hva de BØR gjøre. Skal man komme i bedre form, må man trene. Skal man være opplagt om dagen, må man sove om natta. Skal man slanke seg, må man spise mindre. Så det er ikke her problemet ligger. Man VET hva man skal gjøre. Men får det allikevel ikke til…. Denne personen er heller ikke noe unntak her. Han forteller om mennesker rundt han som gir han velmente råd. Men som han opplever som en belastning. Han forteller at han trenger ikke gode råd.
Hva er det du trenger da?
Etter jeg har stilt han dette spørsmålet, blir han stille. Det er kanskje et spørsmål han ikke har fått før? Etter å ha tenkt seg om, kommer det. Jeg trenger noen som sier de har tro på meg. Som viser meg tillit. Som bryr seg om meg, og viser meg kjærlighet og omsorg. Med andre ord. Akkurat det vi alle trenger. Så enkelt. Og så vanskelig.
Ei strime av lys
men æ treng og hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
æ treng ikke dine råd
æ treng noen som gir mæ varme når æ frys
æ treng noen som
gir mæ håpet og trua
og ei strime av lys
Legg igjen en kommentar