---

Kor ble det av deg, er en fortelling om å lete etter seg selv….. Og om å ved å gå inn i en kunstnerisk prosess, prøve å si noe som ikke kan sies på en annen måte…

Jens Petter

Kor ble det av deg i alt mylderet…

Jeg hadde høsten 2018 og våren 2019 et samarbeidsprosjekt med Kirkens bymisjon. Et «skrivekurs», eller et «fortellerkurs». En av deltakerne fra dette prosjektet, ringer meg privat noen dager før jul, og lurer på om jeg vil hjelpe henne med å «fortelle» hennes historie.  Hun synes mitt «fortellerkurs» ga henne krefter, opplevdes meningsfullt, og ønsker at jeg skal komme hjem til henne for å lage noe som tar utgangspunktet i «her og nå». Olaug ønsker å «reise seg» ut av ruinene. Hun ønsker at hun og jeg lager en sang om det.

Jeg drar på hjemmebesøk

Jeg drar på «hjemmebesøk» til henne på Buran en uke før jul 2018. På bakgrunn av vårt møte og vår samtale, har vi lagd en sang. Hvor  jeg gir min kunstneriske respons på hennes erfaringer og et levd liv. Vi møtes i en kuntstnerisk prosess. Der vi trer inn i et rom hvor vi sammen forsøker å gi et kunstnerisk uttrykk for noe som hun synes er vanskelig å formidle. I det rommet er ikke fokus rettet mot hennes diagnose, mot hennes utfordringer, men mot det vi alle strever med. Nemlig å bli betraktet av noen som leter etter det friske og velfungerende i oss. Noen som ikke er opptatt av våre feil og mangler. Vi trenger alle å bli SETT. Og å bli bekreftet. Uansett om vi er såkalt normal, eller om vi har fått en diagnose. Vi trenger å bety noe, for noen.

Som “Skriket” av Edvard Munch

Det ene rommet i leiligheten hennes, var som «skriket» av Edvard Munch. Eksen hennes fra 1,5 år tilbake hadde fremdeles et rom der, det var et trist rom, overfylt av hans rot. Sangen handler om å «ta plass i sitt eget liv». Rydde bort de tingene man ikke ønsker å ha i livet sitt. Så det er en ryddeprosess. Både konkret, men også symbolsk.  Jeg har aldri sett et så trist rom. Det gikk ikke an å gå inn der, helt fullt av rot. Jeg bøyer meg ned, og tar frem ei bok.

Hvor ble det av deg Buzz Aldrin

Johan Harstad

Studioinnspilling av “kor ble det av deg”

Sangen ble spilt inn få dager før jul, i Skansen Lydstudio. Hun for første gang i sitt liv, i et studio. Hun rydder leiligheten sin, rydder ut eksen sin, som hun burde gjort for lenge siden. Samtidig lager hun og jeg en sang om denne prosessen.

---

---

Olaugs egne ord.

Jeg Merket Meg at Jens Petter jo Tør å «Ta Inn» Andre, Vil Løfte Andre Opp og Fram, Tør og Lar Seg Bli Inspirert/Berørt Til Disse Felles SangBabyene, så Hans «OversetterRolle» som Formidler/SangSkaper Har jo Gitt Meg Et Løft og Puff Inn i En Annen Verden, Enn Den Gamle:»Diagnose/Piller/Lidelse/Sykdom», Så Takk og Takk Igjen!!

Olaug

Noen betraktninger og kommentarer fra meg…

Mange jeg møter som musikkterapeut lever litt “på siden” av samfunnet. I den forstand at de ikke lever A4-liv med en “vanlig” jobb og har rekkehus, tre barn, Volvo og hund. Olaug har ikke rekkehus, Volvo og hund. Men hun har barn. Hun har egen leilighet. Hun forteller at hun i mange år har vært både forsøkt medisinert, og har fått flere diagnoser om at hun blant annet er psykotisk. Jeg er hverken psykolog eller psykiater, så jeg tar ingen stilling til det her.

Er jeg frisk eller er jeg syk?

Olaug opplever seg ikke selv som “syk”. Hun uttrykker at hun ikke føler at det har ført til noe godt for henne, det at mennesker har møtt henne som “syk”. I min verden opererer jeg ikke med psykisk “frisk”, eller psykisk “syk”. Vi fødes med de genene vi får, og kommer inn i en verden hvor noen får mye omsorg, noen lite eller ingen. Vi bærer alle vår historie med oss, og har alle vårt fjell å bestige.

Let etter nye muligheter

Noen ganger er det å se etter nye muligheter fruktbart. Og mange trenger å lete etter nye muligheter. De har i alle år møtt mennesker som leter etter deres sykdom, og begrensninger og derfor har jeg mange ganger opplevd at mennesker synes det er befriende at noen leter etter det friske i dem. Noen som er interessert i deres potensial, og ikke spør om hva de ikke får til.

Kor ble det av deg

Etter at sangen var ferdig innspilt, sa Olaug til meg. “Det er fantastisk, det her hadde ikke kunnet skje uten deg”. Jeg svarte: “Det er sant, men det hadde heller ikke skjedd uten deg”. Med andre ord. Det er noe som ikke jeg kunne skapt på egen hånd. Og ikke noe Olaug kunne skapt på egen hånd. Det blir på en måte som når et barn blir skapt. Med ett frø fra mor, ett frø fra far. Og som blir det noe eget. Som er seg selv, og som er mer enn det den har fått fra mor og far. Olaug er stolt av denne sangen. Hun ønsker selv å gjøre sangen og historien tilgjengelig for alle.

---

---

---

Bilder fra studioinnspilling i Skansen lydstudio

---

---

---