Kjære Petter
Når du leser dette, er det julaften. Om du sitter alene akkurat nå, eller om du er sammen med noen vet jeg selvfølgelig ikke. Sånn rent praktisk. Det som kommer av filmer her, er fra 9 filmer jeg har digitalisert og redigert. Det finnes 32 filmer totalt, så jeg lover det kommer mer etterhvert. Jeg måtte bare starte et sted. Det har vært mye arbeid. Det er filmet litt hulter til bulter i forhold til dato. Det er mye urolig kameraføring og dårlig lyd. Når det er sagt, har det vært en tidsreise tilbake til noe som på mange måter føles lenge siden. Jeg har ledd og grått, men det har virkelig vært verdt “reisen”.
Du har jo fått en liten forsmak med den julesangen vår. Det er delt inn i kapitler. Jeg har valgt å lage flere korte sekvenser, enn èn lang. Det er to filmer før du ble født. De kan du se inne på Erik sin side. Din historie starter da selvfølgelig 19.12.1998.
Du blir født 19.12.1998
Året før opplevde jeg å miste to gutter. De døde i mine armer. Så når jeg holdt store sterke deg i mine armer første gang, var det virkelig en glede jeg har vanskelig for å beskrive. Du var som min dyrebareste skatt, egentlig strekker ordene ikke til i sånne sammenhenger. Men ordene gjør så godt de kan… Det som er et gjennomgangstema i alle disse filmene, er musikk. Mot slutten der er det virkelig morsomt der Erik og jeg synger for deg i sofaen på stua i Bekkefaret.
Din dåpsfest
Det jeg tenker på når jeg ser gjennom denne filmen nå, er hvor fint det er å se hvordan Erik tok i mot deg fra begynnelsen. Du ble tatt i mot med åpne armer av din storebror. Det er rørende å se. Og jeg er så glad for at dere fremdeles bryr dere om hverandre. Ellers, her ser du bilder av bestefar Rolf, og onkel Arve. Arve var veldig glad i deg. Arve var en flott fyr, virkelig.
Du blir 1 år
Her lærer du deg å gå. Det er jo en milepæl i alles liv. Rundt ca 3 minutter er det en veldig morsom sekvens med deg og Erik på kjøkkenet. Og så er det morsomme nærbilder av deg på slutten der.
Lisa blir født
I denne perioden var Erik mye med farmor og farfar på hytta. Du var litt liten og kunne ikke være med uten at jeg var med. Du var ganske “all over the place”, klatret høyt og lavt og måtte virkelig følges med. Derfor var du og jeg ekstremt mye sammen. Du var veldig opptatt av Erik og så veldig opp til han. Du ønsket å få til alt som han fikk til. Han var ditt store forbilde. Han lærte deg utrolig mye. Og jeg tror faktisk jeg var ditt forbilde også. Det er en veldig morsom sekvens der med deg og Erik i badekaret. Og der valgte jeg et ganske spesielt tonefølge…
Så blir Lisa født. Og jeg blir så glad når jeg ser hvordan du er mot henne. Igjen, det er mye musikk i vårt liv.
Lisa er fremdeles nyfødt
Det var litt surr i kronologien her, så jeg måtte jobbe litt for å ordnet det. Det ble vel nesten perfekt. Igjen, mye musikk, et gjensyn med Ole Ivars, du, Erik og jeg var på “lyktefest” med Steinerbarnehagen, og så er det en veldig morsom sekvens med deg, Erik, Lisa og meg på slutten der.
Lisa er 1 år
Det er ingen klipp fra Lisas 1-årsdag. Og noe som slår meg, er at Lisa virkelig måtte kjempe for å få oppmerksomhet. Og jeg tenker jo litt på det, som da vi hadde “filmkveld” i en hel uke i Arne Garborgs vei. Og vi så alle Rocky-filmene, mens Lisa sto på kjøkkenet og skrek av all slåssingen…
Her er det fra din 3-årsdag.
Og 09.55 i denne filmen, Petter. Da jeg så det, ble jeg så stolt, rørt og glad. Enn at jeg er så heldig å ha dette på film. Det er verdt alt arbeidet. Tusen takk.
Det er “Vil du bli millionær”? Det er Ulf Lundell på stua, det er en magisk nyttårsaften, antagelig min beste nyttårsaften noen gang. Og på slutten her er det deg i “fri dressur”. Det er sånn jeg husker deg fra denne tiden Petter. En humørspreder av rang. Du underholdt oss med ditt humør, din latter, ditt smil og ditt utrolig sjarmerende vesen. Magi.
Du lærer deg å sykle
Det er “Singstar” på stua. Du synger “bjørnen sover”. I denne filmen er du hovedperson. Du har jo flere ganger uttrykt ønske om å bli trommeslager. Jeg undersøkte også på Byåsen skolekorps om muligheter, men det ble ikke noe av. Kanskje verden gikk glipp at et stortalent? Det kan hende. Du har jo virkelig ordnet deg, du fikk nok hjelp av meg, og du har et kakefat, en kasserolle, ei vaskebøtte, og ei vanlig tromme for å illudere et slagverk.
Og så var det mye “Olsenbanden på rockern”. Og du og Lisa var mye sammen i denne perioden. Her var det du som var Lisas forbilde. Lisa så veldig opp til deg, og elsket ditt selskap. Det skjønner jeg godt, for det var aldri kjedelig der du var. Det ble noen lange sekvenser her. Og jeg lot det være sånn. Litt for å vise at det ikke var korte “innfall”, men virkelig en genuin interesse for å musisere.
Så lærer du deg å sykle denne sommeren. Da var du stolt, det husker jeg godt.
Musikeren Petter
Denne filmen er nesten bare om deg. Lisa er litt i bakgrunnen, som hun ofte er. Du har virkelig vært en aktiv spillemann i dine første år. Jeg lot også være å klippe og å redigere mye i denne, da det er veldig morsomt å se og høre hvor musikalsk du er.
Sommeren 2002
Her var vi mye i Verrafjorden. Erik sendte en flaskepost med en “draccohead” i. Vi har “fest på lokkalet” med DDE i bua. Så spiller vi en konsert på hytta i juli der du og Erik synger “På låven sitter nissen”. Hånd i hånd, sammen med meg. Herlig.
Og du var veldig opptatt av muskler, og det å være sterk på den tiden. Det har du jo heldigvis fortsatt med, men på en annen måte. Du likte at jeg sa du var verdens sterkeste. Og at du var sterkere enn Pippi.
Vi har lagd to julesanger.
Historien er jo at vi i oktober 2002 lagde en julesang. Så gikk kameraet i stykker. Jeg leverte det inn på Obs på Lade, men de fikk ikke reparert det ferdig før jul. Problemet var altså at ingen av oss husket den sangen.
Så denne sangen under her, har ingen av oss hørt på 19 år. Ingen andre da heller selvfølgelig…
Du var fast bestemt på at vi da måtte bare lage “en annen sang”. Da jeg holdt på å se gjennom disse videoene, dukket den opp gitt. Og her er den. Da jeg hørte den, kom jeg på den. Og vi har jo tydeligvis hatt litt av den i bakhodet, fordi det er jo litt tematisk som i den andre vi lagde.
“Pappa, vi må lage en sang”…
23.12.2002 kom du på morgenen og spurte meg. “Pappa, vi må lage sang”. Jeg ringte Stein Egil i Skansen Lydstudio, og spurte om han hadde anledning til å gjøre et opptak av oss. Han sa det gikk bra. Da hadde vi enda ikke laget sangen.
Vi dro da ned til øvingslokalet til bandet mitt, som lå i første etasje til studio. Jeg husker jeg kjøpte med en is til deg. Jeg satte på kaffen, satte meg ned med et ark og en blyant. Og spurte deg. “Ok, Petter, hva skal sangen vår handle om”? Du svarte, “den skal handle om at jeg ønsker meg en film med Kaptein Sabeltann, en traktor og en lastebil, og så skal vi synge god jul”. Jeg sa, “ok, la meg tenke litt”. Da sa du. “Kom igjen, da pappa, dette kan da ikke være så vanskelig”?
Sangen er lagd, og spilt inn i løpet av 90 minutter Petter. Og det er det første “taket” vi gjorde. Faktisk tror jeg bare vi tok ett “take”. Fordi det klaffet så suverent første gang.
Lisa 2 år
Denne filmen starter med Lisa sin 2-årsdag. Men Lisa er jo egentlig ikke hovedperson i sin egen bursdag en gang, huff. Heldigvis kommer det en sekvens her på slutten der Lisa er hovedperson. Jeg har jo over her fortalt om julesangen, og du fikk jo den i en egen liten film over her. Denne filmen avsluttes med at du og Lisa spiser blåbær på kjøkkenet.
Jeg er så glad i deg Petter
Det er så mange øyeblikk, men øyeblikkene forsvinner for oss. Derfor er jeg så glad for at mange er bevart. Og du vil få se mye rart på julaften. Det er bare sinnsykt mye arbeid å se gjennom og å redigere sånn at det blir en helhet og en liten fortelling om deg. Men det er utrolig morsomt, rørende, sårt, og i det hele tatt så vekker det hos meg egentlig alle følelsesmessige komponenter som finnes. Dette er min julegave til deg i år. Det er en feiring av vårt liv, din tidlige barndom og en påminnelse til oss begge om hvor mye liv vi har delt.
Takk for at jeg så heldig at jeg er pappaen din.
Stor klem fra pappa.
En personlig musikalsk hilsen
Jeg har, som du vet, skrevet utrolig mange tekster og sanger. Jeg får jo spørsmål om det jeg skriver er sant, og da bruker jeg å sitere Lars Saabye Christensen. Fritt sitert sier han: “Alle mine historier er sanne. Resten er løgner basert på en og annen sannhet”…
Det med samlivsbrudd er utfordrende på mange måter, og for flere enn de to som går fra hverandre. For det er ofte barn involvert. Jeg vet ikke hvor mye du husker. Men da vi bodde i Arne Garborgs vei, bodde dere hos meg annen hver uke. Og da hadde vi en ordning der en av dere fikk ligge sammen meg i storsenga om natta. Dere var nøye med hvem sin tur det var. Og det var stas for meg å oppleve at jeg var “attraktiv”. At dere virkelig ønsket å være nær meg, og å dele varme og omsorg med meg, det var noe jeg satte stor pris på. Og. Det var ingen å dele seng med. Du hadde en skoleoppgave om Columbus, og en kveld jeg lå alene inne på soverommet mitt og følte meg som den mest ensomme personen i verden, kom sangen til meg. Det var akkurat som i sangen.
det e et lysglimt under ei dør
det e en skygge på di pute
og vi har reist hver vår vei
i hver vår skute
Så min metafor blir da at vi alle reiser vår egen reise der ingen har reist før oss. Som Columbus som reiste mot et ukjent territorium, reiser vi alle mot et mål vi ikke vet hva er. Reisen er kanskje målet… Som pappa oppdager man, at på et tidspunkt må man slippe sine barn. Og så får man bare håpe de fikk med seg nok ballast til å mestre reisen. Ellers er det jo flere “lag” eller metaforer i teksten, men dette skulle ikke være en tolkningsoppgave av min egen tekst. Mer å sette den i kontekst.
Du er en av mine 5 “Columbuser” som reiser din helt unike reise. Lykke til på ferden.