Er jeg frisk eller syk, beskriver hvor viktig det er at noen leter etter det friske

Er jeg frisk eller syk?

Det kan høres ut som et litt rart spørsmål.

Frisk eller syk?

“Er jeg frisk eller syk” kan kanskje høres ut som et litt merkelig og lite gjennomtenkt spørsmål. Men la meg gjennom denne artikkelen gi deg noen betraktninger som kanskje vil få deg til å reflektere litt over dette.

Lete etter “det syke”

Legevitenskapens natur er å lete etter “det syke”, for så å kurere det enten ved et operativt inngrep, eller ved å medisinere for å fjerne “det syke”. Og dette er jo veldig hensiktsmessig for å behandle mange sykdommer som for eksempel kreft. Som musikkterapeut innen psykisk helsevern møter jeg mennesker som har mye mer sammensatte problemer. Som gjør at man kan ha fått et rusproblem, som igjen har ført til store problemer med å håndtere livet sitt. Dette har så ført til at man har havnet i en situasjon der man trenger hjelp.

Hvilken hjelp tilbys?

Når man blir henvist til hjelpeapparatet på grunn av at man har utfordringer med sin psykiske helsetilstand, er det naturlig at helsevesenet prøver å avdekke, og å finne ut hva problemet består i. Hvilke symptomer som preger “sykdommen” kan være veldig ulikt. Noen har tydelige tegn på psykoser, eller andre kjennetegn som kan medisineres. Men bildet er så sammensatt. Noen har utviklet ME, eller har over lang tid slitt med jobb eller relasjoner som har slitt dem ut fullstendig. Noen har flyktet inn i rus. Noen har kombinasjoner av en problematisk oppvekst, overgep eller andre alvorlige hendelser, som utløses på et senere tidspunkt i livet. Som de tidligere i livet har taklet. Så har det skjedd noe, man har mistet jobben, mistet en datter, opplevd en opprivende skilsmisse. Og plutselig greier man ikke takle dette.

På jakt etter det “syke”.

Mange får hjelp. Men min erfaring har vist meg at mange ikke føler de får hjelp. Iallfall oppsiktsvekkende mange. Jeg har gjennom min praksis opplevd mange som egentlig ikke tror de syke. Men de har fått en diagnose der de er beskrevet og er kategorisert med en merkelapp, med angst, bipolar lidelse, schizofreni, posttraumatisk stress eller spiseforstyrrelse. Og etter hvert tror de på dette. Det blir bekreftet gjennom grundige utredninger. Og det blir gjentatt av mennesker med høy utdanning.

På jakt etter det “friske”.

Hva om noen lette etter det friske i deg? Hva om noen møtte deg med et blikk som utstrålte vennlighet og omsorg? Hva om noen bevisst lette etter potensialet i deg?

Hvordan føles det å bli møtt av et åpent blikk?

En utilsiktet bivirkning?

Når man av hjelpeapparatet hele tiden møter et blikk der det letes med lykt og lupe etter “sykdom”, feil og mangler, opplever jeg at mange også begynner å betrakte seg selv på samme måte. Man leter etter feilene sine, sin utilstrekkelighet og man er ganske ensidig opptatt av sine problemer.

Musikkterapi er å jobbe med håp og tro på fremtiden

Selv om musikkterapi er på full fart inn i psykisk helse, og gis høyeste anbefaling av Helsedirektoratet, opplever jeg som musikkterapeut å ha vansker med å få jobb. De institusjonene jeg jobber i, møter nedskjæringer og skal spare penger. Og på hvilke områder er det man sparer? Jo, det er på områder som handler om å jobbe med det friske, med potensial, med å gi mennesker håp, og å gi dem krefter til å tro på egne krefter.

Er jeg frisk eller syk? Eller bare en som? Mange jeg kommer i kontakt med, opplever seg selv veldig ensomme. De uttrykker at de opplever lite eller ingen omsorg fra venner og familie. Så kommer de til en Dps. Der blir de “behandlet” en og en. Det som er av gruppetilbud er ofte litt mer tilfeldig og oppleves etter min mening av for mange psykiatere og psykologer som mindre viktig. Det er det å utrede, og det å medisinere som fremdeles er førsteprioritet.

En annerledes tilnærming

Mange ganger opplever jeg at “problemet” ofte er et symptom. For eksempel har jeg mange ganger jobbet med mennesker, flest kvinner, som kaller seg “utbrent”. Dette kan komme til uttrykk på ulike måter. Det kan være at de har hatt langvarig sykemelding, som kanskje har ført dem ut i uførhet, som igjen har medført tap av selvfølelse, dårlig økonomi og opplevelse av ensomhet som igjen resulterer i problemer med rus, og eller en betydelig vektøkning.

Er jeg frisk eller syk?

Tittelen på denne artikkelen er ” Er jeg frisk eller syk”? Jeg sier ikke at alle som havner i psykisk helsevern ikke er psykisk syke i ordets mer avgrensede betydning. Men. Hva om man har hatt en jobb i 20 år. Der man har mistrivdes, og ikke hverken følt seg verdsatt eller velkommen. Hva da? Skal man da behandle det mennesket som sykt? Hva om det er omgivelsene som er “syke”?

Er en fisk på land “syk”?

En fisk “på land”? Er den syk? Eller er det sånn at du ikke har levd livet ditt i ditt rette element, som for en fisk er vann. Da er det ikke lurt å behandle fisken på land. Men å hjelpe den å finne sitt rette element. Vann. All annen behandling er da nytteløs.

Finn ditt element, der du er frisk.

En frisk fisk, lever ikke på land. Den kan holde seg i livet noen sekunder, eller ett minutt eller to. Men dets rette element er vann. Med andre ord. En frisk fisk lever i vann.

Hvorfor er dette så viktig?

Ser du deg selv som syk? Eller greier du med hjelp å se at det er omgivelsene dine, ditt element, som er problemet? Da kan du innse at det ikke er noe feil inne i deg, men du har for lenge levd som en fisk på land. I feil element. Da kan oppmerksomheten rettes utover. Fra at man gransker feil og mangler inne i seg selv, kan man rette fokus mot hvordan finne sitt element.

Er jeg frisk, og er det omgivelsene mine som er “syke”?

Hvis man i mange år har blitt møtt med at man er et menneske med mange feil og mangler. Hvis man har blitt møtt av granskende blikk. Hvis man har blitt “utredet”, og funnet syk.

Da har man kanskje også møtt seg selv på samme måte. Man har sett seg selv med et veldig kritisk blikk. Man har vært oppgitt og trist. Og man har kanskje passivt godtatt at det er noe feil med en selv. Så har man kanskje i bunn og grunn vært en fisk på land, i feil element.

Let etter det friske i deg

Jeg har noen ganger som musikkterapeut, av kolleger blitt kritisert for å undervurdere folks psykiske sykdom. Fra pasienter har jeg, uten unntak, opplevd det stikk motsatte. Mange ganger har de sagt: “Hvor befriende det var å møte noen som lette etter potensialet mitt”.

Hvordan leter etter man sine friske sider?

Når jeg har hatt grupper, som musikkterapeut, bruker jeg ofte bilder jeg viser på en skjerm. Jeg har ofte lagd en presentasjon, for å ha en “tråd”. Og når deltakerne kommer inn i rommet, ser de det bildet over her som det første som møter dem. Det setter litt “rammen”. Tema er å lete etter mulighetene.

Jeg har ofte brukt bilder av dyr i denne sammenhengen. Hvis jeg legger opp bilder av disse dyrene:

Er det noen av disse dyrene som har en egenskap du beundrer?

Når jeg spør på denne måten, er det av flere grunner. For det første kan mennesker synes det er vanskelig å snakke om seg selv. Og det vil da ofte komme egenskaper med negativt fortegn. Nå kan de lettere komme med litt friere refleksjoner.

Skilpadde i sitt rette element — En fisk i sitt rette element

En gang ble det en refleksjon rundt dette bildet av en skilpadde. På landjorda kan den virke både treg og lite elegant. I vann blir den mye mer bevegelig og elegant. Så for denne typen skilpadder er vann et riktig element.

En annen refleksjon rundt dette bildet var at en skilpadde kan skjerme seg fra omgivelsene ved å trekke hodet inn i det tykke skallet. Og da kan ingen “ramme” det. Den kjenner ikke at noen forsøker å stikke den eller såre den. Ulempen er at den heller ikke kjenner om noen stryker den kjærlig over ryggen.

En gang var det noen som fortalte at hun beundret en tiger for dets handlekraft og besluttsomhet. Av og til trenger man eksplosivitet og å ta en rask avgjørelse for å nå et ønsket resultat. En annen i gruppa fortalte at han for ofte følte han tok for raske avgjørelser. Så debatten gikk da på at man trenger både å ha evnen til å være rask og besluttsom i noen situasjoner. Og i andre situasjoner trengs det litt mer refleksjon og avveining.

Dette kan fungere godt som en åpning for egne refleksjoner.

Jeg har ved veldig mange anledninger opplevd at dette ufarliggjør å snakke om egenskaper og følelser på. Og det “tvinger” fokus over på egenskaper man ønsker seg mer av, og egenskaper man verdsetter. Coacher og mange psykologer hevder at det er mer hensiktsmessig å fokusere på det man ønsker seg mer av. I tillegg er disse bildene fargerike. Inne på “behandlingsrom” er det ikke alltid veldig fargerikt og hjemmekoselig….

Musikkterapi, og å lete etter det “friske” gjennom å lage en sang.

Dette er en sang jeg skrev sammen en pasient en gang. Han fortalte meg om foreldre som mente alt godt. Han forteller om ei mor som tror hun hjelper han, men som han selv opplever som bare å være en ekstra byrde. Han forteller om alle tingene han IKKE trenger. Når jeg så spør han: “Hva er det du TRENGER da? Da blir han tankefull. Og så svarer han: “Jeg trenger at noen sier de har tro på meg”.

Sangen vokser frem gjennom vår felles refleksjon over hvor motiverende det oppleves når mennesker uttrykker tillit til deg. Det er den samme historien jeg forteller i denne artikkelen. Nemlig hvor viktig det er at andre uttrykker tro på deg, ser etter det fine i deg, ser etter ditt potensial. Det er avgjørende for hvordan du takler situasjonen. For hvordan, og om du lykkes.