Dette er historien om jakten etter godfoten
“Stolt av Ranheim” og hvordan vi noen ganger trenger hjelp til å finne “godfoten”.
Høsten 2018 og våren og høsten 2019 har jeg hatt to viktige prosjekter. Jeg lagde Ranheims nye supportersang “Stolt av Ranheim”, har vært med laget og samarbeidspartnere til Riga og til Berlin, spilt live på hjemmekampene på Overvik Corner, og så har jeg lagd sanger i samarbeid med brukere av Kirkens bymisjon. Disse prosjektene kan for de fleste synes veldig ulike. Men det er de ikke.
Jakten etter godfoten
Det handler om å finne godfoten. Det handler om å finne en fotballklubbs X-faktor eller egenart, og prøve å uttrykke den så godt som mulig. Og så handler det gjennom mitt møte med mennesker gjennom Kirkens bymisjon, om å finne hvert enkelts menneske unike og særegne historie. Og å uttrykke denne på en god måte. Noe som gir håp og krefter til å ikke gi opp. “Vi gir oss aldri”……
Når min historie “føder andre historier”. Noen morsomme kommentarer om filmen. Terje Walther forteller….
Det er kanskje ikke alle som vet hvem Svein Tindberg så du bør fortelle at han jobbet på Det Norske Teatret og var på Trøndelag Teater i maange år. Han gjorde mange store oppsetninger bl.a. solo med «Markusevangeliet» og «Abrahams Barn». Hans stemme er brukt på mange barne-TV serier blant annet «Teletubbies» og «Mummitrollet». Det er jo han som synger på «Ra Ra Ranheim sangen» basert på Mummi, og han var gift med søsteren min. Det er de som kysser. Klippet er hentet fra en liten kortfilm som faren min (Finn sr) gjorde tidlig på 80-tallet. Det andre klippet i sort hvitt med et par som kommer med et teppe og holder omkring hverandre, er av besteforeldrene og var med i en kort film fra 60-tallet som ble tatt opp på Grytbakkstranda. En del klipp fra det han gjorde er med i «Trondheimsfilmen», bl.a nettopp den scenen. Sønnene mine Martin og Finn var med og redigerte «Trondheimsfilmen» Det er historien i grove trekk.
Vi trenger alle noen som heier på oss. Spesielt når vi IKKE lykkes….
Sommeren 2018 lager jeg Ranheims supportersang
Jeg er selv født og oppvekst på Ranheim. Jeg spilte fotball der. Da jeg lagde sangen, gikk jeg tilbake i tid, prøvde å erindre min egen oppvekst på Ranheim. Det som satte meg igang med selve teksten til sangen, var lukta. Hvis du på 70 og 80-tallet sa du kom fra Ranheim var, var det èn ting folk kommenterte, lukta. Ranheimslukta forsvant. Og jeg husker mora mi hadde ei parfymeflaske 4711 på badet. DEN lukta forsvant også. Og når jeg tenker tilbake er det mye som har forsvunnet. Lutelva. Tippekampen lørdag ettermiddag. Den helt spesielle stemningen.
Jan Hansen var mitt forbilde som fotballspiller
Ingen av de som vokser opp på Ranheim nå, vet hvem Jan Hansen er. Men, han var vårt forbilde. Så mye forsvinner, men noe varer. Nordlyset går fortsatt fra øst mot vest. Fremdeles smaker ungdommene sin første øl og får sitt første kyss på Ranheim.
Og fremdeles er folk stolte av Ranheim. Og fotball handler om identitet, tilhørighet, og det å ha tro på andre, ha tro på seg selv og være en lagspiller. Sånn at «hver enkelt stemme tilsammen blir et brøl…»
I november 2018 reiste jeg sammen med Ranheim Toppfotball til Riga. Der ble jeg kjent med Ranheim sine samarbeidspartnere og supportere. I mars 2019 reiste jeg med mange av de samme menneskene til Berlin. For en gjeng..
Parallellt jobber jeg som musikkterapeut. Og møter mange som har mistet tro på egne krefter.
Og så er det èn ting som slår meg….
Ranheims samarbeidspartnere støtter elitespillere, og gir et lite fotballag som Ranheim muligheter til å utvikle et lag til glede for lokalsamfunn og lokale fotballspillere. Samtidig er laget Ranheim bygd på verdier som omhandler mer enn å bli gode idrettsutøvere og et godt fotballag. Ranheim og deres sponsorer og støttespillere, er opptatt både av å støtte eliteidrett, men er samtidig opptatt av Kirkens bymisjon sitt viktige arbeid. Så man er både opptatt av å motivere “vinnere”, og er opptatt av et samfunn som ikke skaper mange “tapere”.
Lidenskap, utvikling og fellesskap
En musikkterapeut i jakten på godfoten
Jeg møter i mitt daglige virke som musikkterapeut mennesker som gjennom min hjelp greier å fortelle historier og lage sanger. Ved å lete etter sin “godfot” som de trodde de hadde mistet, finner de nytt mot og krefter. For mange ville det hatt enorm betydning for synet på seg selv om man kunne fått gått i studio for å få spilt inn en egen sang. Dette koster imidlertid for mye for de fleste. I et samarbeid med Kirkens bymisjon høsten 2018, og våren 2019, arrangerte jeg et “skrivekurs”, et fortellerkurs. En av historiene jeg skapte i forlengelsen av det, kan du lese om og høre her.
Legg igjen en kommentar