Vi havner alle i situasjoner der vi mister motet, der livet gir oss utfordringer som oppleves uoverkommelige. Når vi selv har sluttet å håpe. Når vi selv har gitt opp. Da kan det være livsviktig at vi møter på noen som ikke har gitt oss opp. Noen som tror på oss. Vi trenger alle noen som tror på oss. Og som forteller det til oss. Jeg har ikke gitt deg opp. Jeg har tro på deg. Denne historien handler om akkurat det. En som hadde mistet troen på seg selv. Som terapeut og medmenneske var det da min jobb og fortelle dette mennesket. “Jeg har tro på deg”….
Jeg har tro på deg
Denne historien starter med at en pasient hørte meg spille piano, synes det var veldig fint, og lurte på om det var mulig for han å lære litt av meg. Vi avtaler å møtes litt senere på dagen, for å ta en prat rundt dette. Dette er en veldig kunnskapsrik mann, med mye kompetanse både innenfor data, og mange andre ting. Han er nysgjerrig, han er rett og slett en flott fyr. Han forteller om sin situasjon. Om at han har mange baller i luften. Han driver på med mange ting, og jeg spør han etterhvert om han kanskje har for mange baller i luften? Kanskje vårt prosjekt ikke skal handle om å “kaste opp flere baller i luften”, men om å fokusere på noen av dem?
Hva skal vårt musikkterapiprosjekt handle om?
Jeg foreslår å lage en sang sammen. Å lage en sang, skrive en tekst, nærme det seg fra et kunstnerisk perspektiv, gir noen andre muligheter enn bare å bruke ord som vi gjør til daglig. Jeg har ofte opplevd at ordene ikke strekker til, fordi virkeligheten er så kompleks, så sammensatt. Det er ikke bare sorg. Det er ikke bare mørke. Det er ofte en ambivalens til stede. Det er både tro på egne krefter. Og ikke tro på egne krefter. Og alt dette på samme gang. Gjennom kunsten kan man lettere speile de motstridende følelsene og opplevelsene.
Hva er å lage en sang?
Å lage en sang handler om at man gjennom en konkret opplevelse eller følelse, prøver å beskrive noe allment. Det handler om å ta utgangspunkt i noe selvopplevd, noe privat, men å ikke formidle den konkrete hendelsen, men å beskrive det allmenne ved dette fenomenet. I denne historien kan det beskrives ved at denne mannen har ekstremt mange prosjekter gående samtidig. Og det kan vi jo kjenne oss igjen i alle sammen. Har vi for mange baller i luften samtidig. Hva skjer da?
Bruk av metaforer som beskriver jeg har tro på deg
Når han beskriver alle sine prosjekter, får jeg et bilde eller en metafor i hodet, som jeg formidler til han. Hvis du ser for deg en elv. Som er veldig “bred”. Som flyter utover. Hva skjer med elva? Den mister fremdrift. Den flyter veldig sakte, det blir lite energi. Det kan til og med hende den begynner å renne motsatt vei. Det blir bakevje. Sånn går det også an å betrakte oss mennesker hvis vi er for “bred”. Hvis vi har for mange baller i luften. Vi mister fremdriften og energien. Vi mister etter hvert troen på oss selv. Selv om problemet i utganspunktet ikke er inne i oss selv, men rett og slett fordi vi holder på med for mange ting samtidig.
Hvordan foregår prosessen?
Illustrasjonen her er min arbeidstegninger. Av ei elv. Som er alt for bred. Tanken er altså da at denne elva må bli smalere. Energien må samles for å få mer fart og fremdrift. Til høyre reflekterer vi sammen over hva det er som skjer når vi ønsker for mye på en gang. Tegningen til høyre viser hvordan vi har delt opp i 3 viktige momenter. Punkt 1. er altså det at vi ønsker for mye på en gang. Punkt 2. omhandler det å oppleve at man betyr noe for noen. Det handler om alle menneskers iboende trang til å være betydningsfull for noen. Noen som bryr seg om oss, samtidig som vi trenger noen å bry oss om. Punkt 3. handler om hva som skjer når vi både holder på med for mye, og heller ikke opplever oss selv som betydningsfulle for noen.
Jeg gir opp
Hva er det som skjer når du opplever å mislykkes med dine prosjekter gang på gang? For hovedpersonen i denne historien, handler det om å flykte inn i rusen. Det handler om å miste trua på egne krefter. Selv om han vet hva han burde gjøre, ikke ruse seg, ender det allikevel opp med rusen som siste utvei. Smerten, skyldfølelsen og skammen overfor andre er overveldende forteller han. Han forteller om nærpersoner som forteller han hva han bør gjøre. Han får høre at han må “ta seg sammen”. Dette er selvfølgelig godt ment. Men han forteller at det oppleves som en ekstra belastning. Og ikke oppleves som noe positivt i det hele tatt.
Jeg har tro på deg
Etter at vi har samtalt om hva han forteller om får fortalt at han bør gjøre, spør jeg han. “Hva tror du du trenger da”? “Hva ville hjulpet deg”? Dette synes han er vanskelig å svare på, han grubler lenge, og så sier han. “Jeg tror jeg trenger noen som sier”. “Jeg har tro på deg”. Jeg trenger ikke gode råd, jeg trenger noen som bryr seg om meg.
Ei strime av lys
Sangteksten vokser frem. Den vokser frem gjennom vår felles refleksjon hvordan det oppleves motiverende at folk uttrykker tillit til oss. Jeg forteller jo samme historie. Det å oppleve at andre uttrykker tro på deg, ser etter det fine i deg, ser etter ditt potensial, er avgjørende for hvordan du takler situasjonen. For hvordan, og om du lykkes. Vi starter med det som vi tenker oss som refrenget, og det blir sånn…
æ treng å hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
æ treng ikke
dine råd
æ treng noen som gir mæ
varme
når æ frys
æ treng noen som
gir mæ
håpet og
trua
og ei strime av lys
Teksten vokser frem
æ prøvd å finn et sted
æ kunn fest blikket
du trodd du ga mæ omsorg
men æ kjent bare stikket
no har æ vært i skyggen
no e æ lei
børa den e tung nok
æ må velg min egen vei
Å bli vist tillit
Som jeg skrev i starten, tar ofte en sangtekst utgangspunktet i en konkret hendelse. For så å prøve å beskrive det allmenne. Nemlig det at vi alle trenger noen som viser oss tillit, som tror på oss, og kanskje spesielt når vi har sluttet å tro på oss selv. Da trenger vi noen som heier på oss.
Sangen fikk sin melodi
Her er det ferdige produktet, og det er laget en video til sangen. Alle bilder i filmen er illustrasjonsfoto, og ikke knyttet til denne konkrete historien.
æ prøvd å finn et sted
æ kunn fest blikket
du trodd du ga mæ omsorg
men æ kjent bare stikket
no har æ vært i skyggen
no e æ lei
børa den e tung nok
æ må velg min egen vei
men æ treng og hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
æ treng ikke dine råd
æ treng noen som gir mæ
varme når æ frys
æ treng noen som gir mæ
håpet og trua
og ei strime av lys
men æ treng og hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
æ treng ikke dine råd
æ treng noen som gir mæ
varme når æ frys
æ treng noen som gir mæ
håpet og trua
og ei strime av lys
men vi treng og hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
vi treng ikke dine råd
vi treng noen som gir oss
varme når vi frys
vi treng noen som gir oss
håpet og trua
og ei strime av lys
Legg igjen en kommentar